domstat.net

Website loading time

during the test: 1.09 s

cable connection (average): 1.32 s

DSL connection (average): 1.56 s

modem (average): 13.88 s

HTTP headers

HTTP/1.1 200 OK

Date: Sat, 15 Oct 2011 02:17:15 GMT

Server: Apache/1.3.36 (Unix) mod_ssl/2.8.27 OpenSSL/0.9.7a PHP/4.4.2 mod_perl/1.29 FrontPage/5.0.2.2510

X-Powered-By: PHP/4.4.2

Set-Cookie: articlelive=9b2d69d5d0bf80efb534e40e602db6fc; path=/

Expires: Thu, 19 Nov 1981 08:52:00 GMT

Cache-Control: no-store, no-cache, must-revalidate, post-check=0, pre-check=0

Pragma: no-cache

Connection: close

Content-Type: text/html; charset=iso-8859-1

Information about DNS servers

Received from the first DNS server

Request to the server "kunnskapssenteret.com"
You used the following DNS server:
DNS Name: ns2.startpunktet.com
DNS Server Address: 87.254.34.20#53
DNS server aliases:

HEADER opcode: REQUEST, status: NOERROR, id: 14407
flag: qr aa rd REQUEST: 1, ANSWER: 5, AUTHORITY: 0, ADDITIONAL: 3

REQUEST SECTION:
kunnskapssenteret.com. IN ANY

ANSWER SECTION:
kunnskapssenteret.com. 3600 IN SOA ns2.startpunktet.com. nic.onnet.no. 2008040311 7200 3600 604800 86400
kunnskapssenteret.com. 3600 IN NS ns2.startpunktet.com.
kunnskapssenteret.com. 3600 IN NS ns3.startpunktet.com.
kunnskapssenteret.com. 3600 IN MX 10 spamfilter.onnet.no.
kunnskapssenteret.com. 3600 IN A 213.179.57.50

SECTION NOTES:
ns2.startpunktet.com. 3600 IN A 87.254.34.20
ns3.startpunktet.com. 3600 IN A 213.179.57.47
spamfilter.onnet.no. 3600 IN A 213.179.57.48

Received 227 bytes from address 87.254.34.20#53 in 126 ms

Received from the second DNS server

Request to the server "kunnskapssenteret.com"
You used the following DNS server:
DNS Name: ns3.startpunktet.com
DNS Server Address: 213.179.57.47#53
DNS server aliases:

HEADER opcode: REQUEST, status: NOERROR, id: 24811
flag: qr aa rd ra REQUEST: 1, ANSWER: 5, AUTHORITY: 0, ADDITIONAL: 3

REQUEST SECTION:
kunnskapssenteret.com. IN ANY

ANSWER SECTION:
kunnskapssenteret.com. 3600 IN SOA ns2.startpunktet.com. nic.onnet.no. 2008040311 7200 3600 604800 86400
kunnskapssenteret.com. 3600 IN NS ns2.startpunktet.com.
kunnskapssenteret.com. 3600 IN NS ns3.startpunktet.com.
kunnskapssenteret.com. 3600 IN A 213.179.57.50
kunnskapssenteret.com. 3600 IN MX 10 spamfilter.onnet.no.

SECTION NOTES:
ns2.startpunktet.com. 3600 IN A 87.254.34.20
ns3.startpunktet.com. 3600 IN A 213.179.57.47
spamfilter.onnet.no. 3600 IN A 213.179.57.48

Received 227 bytes from address 213.179.57.47#53 in 101 ms

Subdomains (the first 50)

Typos (misspells)

Location

IP: 213.179.57.50

continent: EU, country: Norway (NOR), city:

Website value

rank in the traffic statistics:

There is not enough data to estimate website value.

Basic information

website build using CSS

code weight: 89.55 KB

text per all code ratio: 44 %

title: Kunnskapssenteret.com

description:

keywords:

encoding: iso-8859-1

language: en

Website code analysis

one word phrases repeated minimum three times

two word phrases repeated minimum three times

three word phrases repeated minimum three times

B tags

 Best på pris/ytelse:

Nyhetsbrev:

Hvem lærer raskest ? Voksne eller barn ?

basiskunnskap

motivasjon

Du lærer ikke mer enn du selv vil.

desto mer motivert du er, desto bedre blir resultatet

Hvorfor ønsker jeg å lære dette ? Hva skal jeg bruke kunnskapen til ? Hvorfor er dette nødvendig for meg ? Hvilke spørsmål vil jeg finne svar på ved å lese denne boken ? Hvilke problemer blir belyst (Hva kan jeg forvente å lære) ?

Skal du lære et kunnskapsfag

ferdighetsfag

Konklusjon:

Øvelse gjør mester"

læreplatå

læringen

vekst

løser seg selv

underbevissthetens bidrag.

Regelmessige pauser er en forutsetning for å kunne tilegne seg ny kunnskap!

reproduksjonsterskelen

glemselsperioden

en gjennomsnittsnordmann har glemt opptil 75 % av det han eller hun leste innen 24 timer etter at lesningen er avsluttet.

60 min etter lesing har du glemt 56% av stoffet

9 timer etter lesing har du glemt 64% av stoffet

2 dager etter lesing har du glemt 70%av stoffet

"Desto høyere grad av overlæring du tar deg tid til, jo mer av stoffet vil du sikre mot glemsel".

Gjentatte repetisjoner gir en varig hevning av kunnskapsnivået.

Meningsløs pugging har liten verdi.

Den beste måten å lære og huske nye ting på, er å gjøre bruk av kunnskapen så raskt som mulig.

REPITISJON - OVERLÆRING - AKTIV LESING

motivere

Brain mapping

tankekart

Et bilde kan fortelle mer enn 1000 ord

U tags

basiskunnskap

motivasjon

Hvorfor ønsker jeg å lære dette ? Hva skal jeg bruke kunnskapen til ? Hvorfor er dette nødvendig for meg ? Hvilke spørsmål vil jeg finne svar på ved å lese denne boken ? Hvilke problemer blir belyst (Hva kan jeg forvente å lære) ? Ta deg tid til å finne svar på disse spørsmålene, da de angir motivasjonsgraden din. START MED Å SKAFFE DEG EN OVERSIKT Mange gjør den feilen at de nærmer seg en lærebok på samme måte som en leser en hvilken som helst annen roman. En rask undersøkelse i klassen vil ganske sikkert avsløre at flertallet av elevene starter med å lese boka fra første kapittel uten å ha lest forordet eller satt seg inn i kapittelinndelinga. Ved hvert nytt læreverk du begynner på, bør du ha som regel å gjøre følgende: Ta utgangspunkt i kapittelinndelinga og skaff deg  en helhetlig oversikt over læreboka. Bruk et ark hvor du noterer ned emnene som omhandles. Deretter kan det være nyttig å skrive ned, i stikkords form, hva kapitlene i grove trekk handler om. Da bør du ta utgangspunkt i underkapitlene og eventuelle bilder. Din egen personlige grovinndeling av læreverket bør være lett tilgjengelig og kan f.eks. limes inn først i boka. Når du nå har du fått oversikt over de ulike emnene og omfanget av lærestoffet, vil det bli enklere for deg å sette opp ukeplaner, månedsplaner osv. Skaff deg en oversikt over stoffet du skal lære, hva som forventes at du skal kunne etter endt lesing og lag deg en strukturert oversikt over lærebøkerne du benytter. Dette vil gjøre læringen lagt enklere.  NY LÆRING - kunnskapsfag vs. ferdighetsfag Hvordan man lærer, og hvor fort man lærer er avhengig av hva du skal lære. Skal du lære et kunnskapsfag som f. eks grunnleggende kunnskap i personlig salg vil du oppleve at læringen går raskt i begynnelsen, men at den vil begynne å avta etterhvert som kunnskapsnivået om emnet øker. Ved gammeldags pugging av ord og uttrykk eller andre ting du skal lære utenat, vil derimot situasjonen være den motsatte. Innlæringen vil gå sakte i begynnelsen, men etter en stund vil innlæringshastigheten øke betraktelig. Dette er et typisk læremønster for ferdighetsfag  som f. eks. maskinskrivning. Forskjellen mellom hvordan innlæring av ferdighetsfag og kunnskapsfag vil forløpe seg er vist i grafen til under. Konklusjon: Du lærer kunnskapsfag raskere enn ferdighetfag i begynnelsen, men etter hvert som basiskunnskapen og erfaringen øker, blir resultatet motsatt. Det er derfor treneren til alle idrettsutøvere sier: "Øvelse gjør mester".  David Becham har f.eks. ved flere anledninger sagt at han som liten gutt sto i timesvis og sparket fotballen mot en vegg. Han gav aldri opp og ble deretter som kjent "super stjerne" i både Manchester United og Real Madrid for sin venstre fot. Ingen kunne skru ballen som Becham. Dette var ikke et medfødt talent, men et resultat av repitisjon - repitisjon og atter repitisjon over lang tid. Dette er måten man lærer ferdighetsfag. LÆREPLATÅER Etter at du har studert en stund, vil du ofte merke at innlæringshastigheten avtar. Det kan til og med gå så langt at du føler at du ikke greier å tilegne deg mer av lærestoffet. Du har da kommet til et såkalt læreplatå

reproduksjonsterskelen

glemselsperioden

I tags

Norges største artikkelsamling:Kunnskapssenteret.com inneholder over 1250 fagartikler på høyskolenivå. Dette gjør oss til Norges største åpne/gratis artikkelsamling innenfor våre fagområder.Norges største Grunderskole:Klikk på menyvalget "Gründerskolen

BARN VS VOKSNE Hvem lærer raskest ? Voksne eller barn ? Siden voksne har mer erfaring, større basiskunnskap og som regel er mer motiverte enn barn, lærer de også raskere. Med basiskunnskap menes; "Din akkumulerte kunnskap og læring siden du ble født

De forholdene som gjør at vi velger å utføre en eller annen form for atferd eller handling

Du lærer ikke mer enn du selv vil. En forutsetning for at å kunne lære, er at du ønsker å lære det du prøver å tilegne deg av kunnskap. Mangler du troen på at du kan lære stoffet, mister du også konsentrasjonsevnen og arbeidslysten (motivasjonen). Erfaringer viser at desto mer motivert du er, desto bedre blir resultatet. Prøv derfor å motiver deg selv, før du går i gang med denne interaktive boken. Still deg selv noen spørsmål: Hvorfor ønsker jeg å lære dette ? Hva skal jeg bruke kunnskapen til ? Hvorfor er dette nødvendig for meg ? Hvilke spørsmål vil jeg finne svar på ved å lese denne boken ? Hvilke problemer blir belyst (Hva kan jeg forvente å lære) ?

Ta utgangspunkt i kapittelinndelinga og skaff deg  en helhetlig oversikt over læreboka. Bruk et ark hvor du noterer ned emnene som omhandles. Deretter kan det være nyttig å skrive ned, i stikkords form, hva kapitlene i grove trekk handler om. Da bør du ta utgangspunkt i underkapitlene og eventuelle bilder. Din egen personlige grovinndeling av læreverket bør være lett tilgjengelig og kan f.eks. limes inn først i boka. Når du nå har du fått oversikt over de ulike emnene og omfanget av lærestoffet, vil det bli enklere for deg å sette opp ukeplaner, månedsplaner osv.

kunnskapsfag

ferdighetsfag

Konklusjon: Du lærer kunnskapsfag raskere enn ferdighetfag i begynnelsen, men etter hvert som basiskunnskapen og erfaringen øker, blir resultatet motsatt. Det er derfor treneren til alle idrettsutøvere sier: "Øvelse gjør mester"

Læringen vil gå i rykk og napp, noe som er illustrert i grafen over. Ta deg en liten pause, brett opp armene og ta igjen fatt på "læringen". Etter litt innsats vil du igjen komme i en "vekst" fase. PAUSER Det er en kjensgjerning at man blir mindre konsentrert etter en stund med lesning. Studier viser at konsentrasjonen faller drastisk etter en time lesning. Det lønner seg derfor å ta små pauser med jevne mellomrom (minst en gang i timen). Pausene bør ha en lengde på minimum 5-10 minutter. Bruk pausene til å gjøre noe helt annet. Ta gjerne en kort tur rundt kvartalet, spill litt musikk eller slapp av og la tankene vandre. I pausene bør du ikke lese. Leser du i pausen får pausen liten virkning, da du ikke får skikkelig avveksling (konstrast i forhold til det du holdt på med). Etter en kort pause vil konsentrasjonsevnen som regel komme tilbake. Når du står fast med en oppgave eller har problemer med å få skikkelig tak i stoffet du leser, lønner det seg å ta en pause. Etter pausen vil du ofte oppleve at problemet "løser seg selv

underbevissthetens bidrag

Selv om du ikke sitter å leser eller tenker på bestemte problemstillingene, vil hjernens fortsette å jobbe med problemstillingene etter at du har avsluttet lesningen. Av samme grunn mener mange at det lønner seg å legge opp studiene slik at man får mange korte intervaller og pauser. Konklusjon: Regelmessige pauser er en forutsetning for å kunne tilegne seg ny kunnskap! GLEMSEL Når du har lært stoffet så godt at du kan gjengi det i samme øyeblikk som du avslutter lesingen, har du nådd det vi kaller reproduksjonsterskelen

glemselsperioden

Hvor fort du glemmer varierer, og er avhengig av lærestoffet. Føler du at lærestoffet er uviktig eller lite meningsfullt glemmer du det lett. Det er viktig at du forstår det du er i ferd med å lære. Kontroller deg selv med å gjengi lærestoffet med egne ord, skriv notater hvor du bruker dine egne ord. På den måten tvinger du deg selv til å sette deg grundigere inn i stoffet. På denne måten får du overlært stoffet. OVERLÆRING Skal du huske den nye kunnskapen over tid, må du heve kunnskapsnivå over reproduksjonsterskelen. Har du f.eks lest et avsnitt 10 ganger for å kunne gjengi det med det samme, kan du lese avsnittet 5 ganger til. Du har da overlært avsnittet med 50%. Tommelfinger regelen er: "Desto høyere grad av overlæring du tar deg tid til, jo mer av stoffet vil du sikre mot glemsel". Hvor lang tid du bør bruke til overlæring, er selvfølgelig avhengig av hvor vanskelig lærestoffet er, og hvor nødvendig det er at du husker det. Jo mer overlæring du tar deg tid til, jo lengre tid vil det ta før stoffet kommer under reproduksjonsterskelen. REPETISJON Det du er i ferd med å glemme, kan du bringe over reproduksjonsterskelen igjen ved å repetere. Det er imidlertid viktig at du ikke venter for lenge med den første repetisjonen. Venter du for lenge vil du ha glemt så mye at det vil ta tid å gjenoppfriske stoffet. Fordelen ved å repetere, er at det går forholdsvis lang tid før du glemmer stoffet igjen. Gjentatte repetisjoner gir en varig hevning av kunnskapsnivået. Hvordan kunnskapsnivået vil øke gjennom repetisjon er illustrert i grafen over. Den røde kurven viser kunnskapsnivået etter endt læring, mens den grønne kurven viser hvordan kunnskapsnivået synker etter en viss tid, og hvordan man kan få det opp igjen ved å repetere stoffet. Ideelt sett bør du repetere stoffet du nettopp har lest innen 1 time etter avsluttet lesing. Deretter bør repetisjon skje etter et døgn og til slutt etter en uke. Det vil si minimum 3 repitisjoner. Følger du dette mønstret, vil du oppleve at kunnskapen sitter og du vil se resultatene av innsatsen din. Lag en regel for deg selv: "Repeter det du lærte på skolen i dag eller gjennom dine egenstudier, før du tar fatt på "dagens lekser". Ikke prøv å lær noe nytt før du har repetert hva du allerede har lært. Jobb strukturert og systematisk med dine studier. AKTIV LESING Meningsløs pugging har liten verdi. Forståelse er grunnlaget for læring, men er i seg selv ikke nok. Du må lese aktivt og anstrenge hjernen mens du leser for å huske det. Det første du må gjøre er å velge angrepsvinkel. Dette gjør du ved å stille deg noen enkle spørsmål: Skal lærestoffet gi deg et overblikk, kan du lese fort igjennom stoffet (Skumlese) Skal du forstå sammenhenger, kan du lese med normal lesehastighet. Skal du lære fakta og virkelig kunne detaljene i stoffet, må du lese grundig og gå i dybden. Vær kritisk når du leser. Det skjerper din egen aktivitet når du ikke godtar uten videre forfatterens fremstilling. Prøv ikke å få med det alle detaljene på en gang. Noter viktig ting, skriv merknader og spørsmål på en ark eller i en egen tekstfil. Prøv å finn andre eksempler enn det som er brukt i teksten. Spør Google!! Foreta et søk i Google.com etter emnet. Du vil garantert finne masse informasjon. Les dette som tilleggsinformasjon til det du nettopp har lest og noter ned viktige nyanser som orginalteksten ikke hadde fanget opp. På denne måten får du en bedre forståelse av temaet og skjønner dermed bedre hva forfatteren egentlig mener. Uttrykket “å være aktiv” når du leser innebærer at en hele tiden har blyant klar og streker under viktige ord og begreper. Erfaringene er noe forskjellig om hva som er best. Noen liker å bruke ulike fargekoder for hva som oppfattes som “viktig” og “veldig viktig”. Mange lurer også på hvor mye man skal streke under. Til det er å si at det kommer helt an på stoffets art, men det er gjennomgående akseptert at det er bedre å streke under enkeltord framfor hele setninger og avsnitt. En kan også ha i hodet at ,veldig generelt, regner man med at ca.10 prosent av det som står på en side, er viktig informasjon. Noen foretrekker å skrive såkalte nøkkelord i margen, mens andre kombinerer dette med understrekninger og bruk av referanseord i margen. Det viktigste er at du finner et system du synes virker og at du føler det er til hjelp. LÆR HELT - IKKE DELVIS Et problem du ofte vil stå ovenfor, er at du gaper over for mye. Må du kunne stoffet skikkelig, er det bedre å kunne fem sider skikkelig enn femti sider delvis. Når du tror at du har lært innholdet, kontroller du at du kan det viktige stoffet får du går videre. Du har sikkert opplevd at du blander sammen ting du lærer. Hvis du prøver å lære to emner som likner på hverandre samtidig, får du fort "lapskaus"

Hvilke hovedgrener kan så litteratur som emne deles opp i?

skjønnlitteratur

sakprosa

Hvilke former for skjønnlitteratur finnes?

eptikk", "dramatikk"

"lyrikk

eptikk

dramatikk

lyrikk

Hvilke former for eptikk finnes?

"Noveller", "Roman", "Saga"

"eventyr"

"novelle", "roman", "saga"

images

headers

H1

BARN VS VOKSNE

MOTIVASJON

START MED Å SKAFFE DEG EN OVERSIKT

NY LÆRING - kunnskapsfag vs. ferdighetsfag

LÆREPLATÅER

PAUSER

GLEMSEL

OVERLÆRING

REPETISJON

AKTIV LESING

LÆR HELT - IKKE DELVIS

ØKE LESEHASTIGHETEN ?

TA KUNNSKAPEN I BRUK

BRAIN MAPPING - TANKEKART

BRUK AV KOLONNER SOM NOTAT TEKNIKK

BRUK AV MUSIKK

BRUK AV BILDER OG MODELLER

BRUK AV LYDBÅND

KOSTHOLD

LÆRINGSTEORIER

H2

H3

H4

H5

H6

internal links

external links